Have you ever felt this way?

Nok en gang sier jeg takk for meg, og adjø. Det passer seg rett og slett bare ikke å blogge nå..
Hver gang jeg har startet på et innlegg de siste 4 ukene, ender det med at jeg legger bloggen ned og skriver resten ned på et eget dokument i word, eller ringer en venninne. Sånn er det bare.. akkurat nå!

Take care :-)

Realize

Idag jobbet jeg ute i barnehagen i det fine været, og jammen gikk ikke tiden så fort at jeg gikk på overtid mens jeg var i full gang med årets første, og største sanddyr i sandkassa. Vel, midt i min store konsentrasjon hører jeg "du får ikke leke med oss, sier jeg". To av jentene hadde bestemt seg for å holde tredjemann utenfor. Og der stod hun, med bøtta i hånden og så mer eller mindre paff ut. Det første jeg kjente var en vond følelse jeg hadde kjent før, og en følelse av det å være jente! 
Jeg så at tårene lå på veradaen, og var på vei utenfor da hun kom traskende i gummistøvelene sine. 
Vel, jeg satte henne opp på fanget, og da kom tårene. Små bitre tårer, kun fordi to 4 åringer ville bygge sandslott alene. "Vel", sa jeg, "dette blir ikke første gangen, kjære deg". Så ba jeg de to andre jentene komme bort- og der satt vi, 4 jenter i totalt forskjellige aldersnivåer, midt i sandkassa i april måned og snakket om jenteproblemer, som både jeg og de allerede har erfart i sin unge alder. 

For oss jenter starter dramaet allerede i barnehagen, og det er ingen tvil om at de samme problemene dukker opp igjen, og opp igjen ettersom vi vokser opp. 
Sjalusi, baksnakking, og endeløse vonde følelser av det og ikke bli akseptert. Det må da være inderlig godt å være gutt; man sloss, så er man ferdig med det. Selvsagt kan det såre innvendig om noen slår deg i ansiktet, men det er ingen tvil om at den som kommer med de fæleste glosene, og sier de styggeste tingene kan klare å dra en person ned på bunnen. Langt forbi det vonde slaget i ansiket. 100 komplementer blir glemt når èn stygg ting blir sagt! 

Det fine med å være jente er at man faktisk kan bevise for hele verden at man ikke bryr seg, hever hodet, og er bedre enn de som liker å rakke ned på den som ikke er like perfekt som en selv! Oh yeah



FORRESTEN; JEG HAR NOK EN GANG EN BILLETT SOM SKAL TA MEG TIL ET FINT STED PÅ MANDAG, OG OM ISLANDS VULKANSHOW GJØR AT JEG IKKE FÅR DRA SKAL JEG... åh! Tenk å måtte, for 2. jævla gang, avbestille turen sin.

Skyt meg? ja takk, men ikke før på mandag!

Guess I'd rather hurt... than feel nothin at all.

Det er vel egentlig bedre å ha en følelse av noe, enn å ikke føle en dritt i det hele tatt. Da blir fort hverdagen kjedelig, og veldig lik alle andre dager. Litt meningsløs? Da bruker jeg heller energi på ting som kanskje bare er bortkastet i fremtiden, men litt fint nå. :-) 

Vent.. jeg har happy news; endelig kom turen mamma hadde lovet å spandere på oss. Vi bestiller til mandag, og turen går mest sannsynelig til Hellas i en uke. Det blir jammen fint. Da skal mamma og jeg sitte oppe til langt på natt, drikke viner, sole oss, bade og sende ufyselige bilder hjem til Norge. Selvom jeg egentlig syns Norge er ganske fint om dagen.. idag gikk jeg å gledet meg stort over det fine været, mens jeg gikk på mølla, JA! Jeg ser ironien.. jeg gledet meg over været, mens jeg gikk på mølle innendørs. Tilgi meg for at jeg føler at innendørs trenings er mer nyttig, og ikke prøv å fortell meg noe annet; for jeg vet at det er mottsatt. 
Dessuten har jeg bilen min nå, hurra; enda en grunn til å slippe og være ute i det flotte været. VÆRET VAR NEMLIG IKKE SÅ FLOTT DA JEG MÅTTE SYKLE!


Nå skal jeg se Norske Talenter- GOD HELG.



Changes

I sted stod jeg og pusset tennene, og tenkte for meg selv; "dette har jeg gjort nesten hver kveld de siste 19 årene. Avsluttet dagen med at speilbildet facer meg mens jeg pusser tennene". Hver gang jeg står ved vasken er nok en dag over, enten en god dag eller en dårlig dag, en dag hvor man har møtt et nytt menneske, eller en dag som man hadde gledet seg til lenge, en dag som kanskje forandret alt, eller en dag som føltes helt lik dagen før. 
De siste dagene, ukene, og månedene for meg har vært dager som har forandret alt. På en utrolig kort tid har alt blitt annerledes. Mennesker jeg var veldig glad i er ikke lenger en del av min hverdag, og nye mennesker jeg aldri trodde jeg skulle kjenne, kjenner jeg nå. Om jeg skulle hoppe tilbake i tid, og stå på nyttårsaften å se de neste månedene min foran meg ville jeg aldri trodd på det jeg så. Følelser, og tanker som var så sikre da, er kanskje borte nå. Men; når noe visner, vil det alltid gro noe nytt. 

Det er merkelig hvordan noen mennesker har vært rundt deg i mange år- du har aldri kjent de, eller pratet med de.. kanskje sagt "hei" fordi du har sett ansiktet før. Vel, disse menneskene kan plutselig vise seg å være det menneske som forandret alt. På godt, og vondt! Jeg er iallefall glad jeg ikke vet hva de neste fire månedene bringer, da hadde jeg lagt meg i fosterstilling og skreket!

" Do you ever look at a picture of yourself, and see a stranger in the background?. It makes you wonder how many strangers have pictures of you. How many moments of other peoples life have we been in. Were we a part of someone's life when their dream came true or were we there when their dream died. Did we keep trying to get in? As if we were somehow destined to be there or did the shot take us by surprise. Just think, you could be a big part of someone elses life, and not even know it"- OTH.

See the time we shared was precious to me


Kati, beklager men det ble bare en sang idag. Glad i deg :-)



åh... det regner ute!

And everyother cheesy clichè

Det er utrolig rart hvor avhengig jeg har blitt av bil, eller vel.. ikke rart, men dumt.
Her sitter jeg nå og kommer meg faen ikke på jobb fordi bilen min har.. dødd. Det skjedde i går da jeg skulle kjøre hjem fra KMT, plutselig begynner den å småhoppe, deretter får jeg verken bremset eller gasset, og sakte men sikkert tok den sine siste åndedrag. Så der stod jeg, alene, i regnet med en død bil. Har heldigvis en snill far som hentet, og ringte viking- som kjørte bilen min til verksted. Så, akkurat i dette øyeblikk krysser jeg alt av ledd på hele kroppen for at den skal kunne forsette å bringe meg rundt omkring. Jeg sitter her nå med en følelse av å være stuck, og hjelpeløs på samme tid. Jeg kommer meg ingen steder, og ja.. jeg har tatt frem sykkelen, men det finnes ikke et hint av luft i de dekkene.

Så what to do nå? Det blir iallefall en utrolig lang påske, med mye sykling og tvtitting. Yes!!!



Da er det bare å gjøre seg klar til trening, som er om 5 timer! PS. fin sang:

Close my ears when words come flying out!

Håret har blitt langt da!

For noen kan det kanskje virke litt absurd å være "fan" av en norsk artist, som har hengt rundt oss som en folkekjær klegg de siste årene. Men for min del har sangene hans vært terapi for ørene fra første stund. På onsdag drar Kristine og jeg inn til Oslo på konsert med Kurt Nilsen. Han er en utrolig artist, og jeg gleder meg til å høre.

Ellers har dagen vært tipp topp. Vel, det har skjedd noe rart.. det er ett menneske jeg har møtt på opptil flere ganger den siste tiden. Nesten som på film- jeg klarer å løpe rett i personen på KMT, dette har vel og merke skjedd to ganger, en annen gang på butikken- og idag løp Vårin rett i samme person. Etter trening idag drar jeg for å ta sol, veksleautomaten er ødelagt, så jeg må gå bort på bensinstasjonen for å veksle; "flott" tenker jeg, "da er nok en av de bra solsengene ledige når jeg er tilbake". Kommer tilbake, stiller meg bevisst foran èn spesiell dør. Venter deretter på at noen skal komme ut snart. Og hvem er det ikke som kommer gående ut? "Den" personen. Så rart, men litt koselig også. Neste gang skal jeg si... hei. :-)

God natt.

Never say never


Tenkte jeg bare ville vise dere traileren til min absolutte favoritt film.

Idag har det virkelig vært søndag for min del. Klesvasker, roooooolige omgivelser, trening og null søvn. Slik en vanlig søndag for så vidt burde være. Nå henger en ny treningsplan på kjøleskapet, så jeg gleder meg til å starte den nye uken. Jiha. Tenk.. akkurat nå skulle jeg, og vinterpelsen min vært plassert på det stedet jeg liker å kalle verdens navle; California og Santa Barbara. Men.. jeg gråter ikke. :-)




På onsdag skal jeg på konsert, med han som har skrevet mange av mine elskede favorittsanger!

Og havet roper kom

Om 96 dager kommer Elin hjem igjen, det gleder jeg meg til. 
Helgen har bestått av en god blanding av sykdom, synging, spising, spinning og sommer feeeeeeling! Snøen smelter, og jeg er så glad. Vel, til uka begynner jeg med hardtreningen så vinterpelsen kan komme av. 


Jeg ser så sinnssykt frem til sommeren nå. Og det er rart hvordan sol, og litt smelting av snø kan forandre humøret mitt helt enormt. Dessuten, til tross for kaldt badevann, regn og mygg så elsker jeg norsk sommer mer enn noe annet. I år skal mye av sommeren min være i Bamble på hytta. Det blir rett og slett... helt fantastisk fint.

"Bekreftelse på avbestilling"

1 ny mail. Og det var bekreftelsen på avbestillingen på flyet mitt til Santa Barbara!
Trodde egentlig ikke nedturen kom til å bli så stor. 


Akkurat nå er det en smule kjedelig. MEN, snøen smelter, og idag kjørte jeg på asfalt hele veien til jobb. Små gleder..


Les mer i arkivet » Mai 2010 » April 2010 » Mars 2010
hits Blogglisten